Psykisk helse begynner lenge før vi blir syke

Når vi snakker om helse, har vi en merkelig tendens til å dele mennesket opp. Vi trener kroppen for å holde den sterk, bevegelig og funksjonell. Vi forsøker å spise godt, sove nok og ta vare på hjertet, musklene og skjelettet. Samtidig venter mange av oss langt lenger med å gi den samme oppmerksomheten til det som foregår på innsiden. Tankene, følelsene, stresset, uroen og måten vi møter oss selv på får ofte gå sin gang så lenge hverdagen fremdeles fungerer.

Men psykisk helse tilhører oss alle.

Den finnes også hos mennesket som står opp om morgenen, går på jobb, henter barna, lager middag og fungerer godt sett utenfra. Den handler om hvordan vi håndterer belastning, hvordan vi regulerer følelsene våre, hvordan vi møter motgang, hvordan vi snakker til oss selv og hvor lett vi finner tilbake til ro etter at livet har presset oss ut av balanse.

Kanskje er det nettopp her samtalen om psykisk helse burde begynne.

For mange møter yoga først som en fysisk praksis. Vi kommer til matten fordi ryggen er stiv, skuldrene sitter høyt eller kroppen trenger mer bevegelse. Det er en helt naturlig inngang. Kroppen er konkret. Vi kan kjenne den. Vi merker forskjellen mellom spenning og avspenning, mellom en grunn pust og en dypere pust, mellom en kropp som kjemper og en kropp som gradvis finner ro.

Etter en stund oppdager mange at noe annet også skjer.

Oppmerksomheten flyttes fra verden rundt oss og tilbake til kroppen. Pusten får større plass. Tankene kan fortsatt komme, men forholdet vårt til dem kan forandre seg. Vi øver oss på å stå i noe som er krevende uten umiddelbart å flykte fra det, samtidig som vi lærer å kjenne forskjellen mellom en sunn utfordring og et signal om at grensen er nådd.

Det er interessant også fra et forskningsperspektiv. En nyere meta-analyse av 36 randomiserte studier fant at yoga var forbundet med en moderat reduksjon i opplevd stress, samtidig som resultatene varierte betydelig mellom studiene. En annen systematisk gjennomgang av yoga for stressede voksne fant også tegn til redusert stress på kort sikt, samtidig som forskerne vurderte kvaliteten på evidensen som lav.

Det er verdt å dvele litt ved akkurat dette, fordi yoga heller aldri trenger å gjøres større enn den er. Forskningen gir grunn til interesse og videre utforskning, samtidig som den minner oss om å være presise med hvilke påstander vi fremsetter.

Yoga kan være én del av arbeidet med menneskets helse.

Ved Friheim har denne forståelsen fått vokse over mange år. Vi har arbeidet med mennesker gjennom styrke, bevegelse, yoga, Yin, pust, berøring og meditasjon, og jo lenger vi har arbeidet, desto vanskeligere har det blitt å trekke en tydelig linje mellom fysisk og psykisk helse.

Et menneske kommer kanskje fordi nakken er anspent, men lever samtidig med et konstant indre press. Et annet menneske ønsker større bevegelighet, men oppdager hvor vanskelig det er å gi slipp på kontroll. En tredje søker styrke og finner underveis en helt annen trygghet i egen kropp.

Kroppen og vårt indre liv påvirker hverandre hele tiden.

Det er også derfor Friheim har utviklet seg til en paraply som rommer flere uttrykk. I den ene enden finner vi styrke, dynamisk yoga og fysisk kapasitet. I den andre finner vi Yin, stillhet, pust, meditasjon og arbeid med oppmerksomheten. Mellom disse ytterpunktene finnes et stort landskap, og mennesket beveger seg gjennom dette landskapet hele livet.

Noen dager trenger vi ild. Vi trenger kraft, motstand og følelsen av å bruke kroppen fullt ut. Andre dager trenger vi vannets mykere kvalitet, eller stillheten som oppstår når vi blir værende lenge nok til at kroppen får slippe. God helse finnes kanskje heller aldri permanent på ett bestemt punkt. Den beveger seg sammen med livet.

Dette er også en viktig del av tanken bak utdannelsene ved Friheim Akademiet. En yogalærer møter mennesker, og mennesker kommer med langt mer enn muskler og ledd inn i rommet. De kommer med søvnløse netter, kjærlighet, sorg, arbeidspress, glede, uro, gamle erfaringer, forventninger og dager hvor livet ganske enkelt føles tyngre enn vanlig.

Da trenger læreren både kunnskap og ydmykhet.

Yoga kan skape et rom hvor mennesket får arbeide med seg selv, samtidig som alvorlige psykiske plager hører hjemme hos kvalifisert helsepersonell. De to tankene kan leve godt ved siden av hverandre. Forebyggende og helsefremmende arbeid konkurrerer heller aldri med behandling. Det kan være en del av et større landskap rundt mennesket.

Kanskje trenger vi derfor å begynne å betrakte psykisk helse på samme måte som fysisk helse. Som noe vi vedlikeholder gjennom livet, fremfor noe vi først vender oppmerksomheten mot når smerten har blitt stor.

Vi trener kroppen før den mister styrken, beveger leddene før de stivner.

Øve på å møte tankene våre, regulere stress, kjenne egne grenser, være til stede i kroppen og finne veien tilbake til ro.

Det er der yoga blir interessant for oss.

Og kanskje er det også der en større forståelse av helse begynner.

Hele mennesket.